Hjem Legen din Voksen RA og ungdomsgikt kan være mer likt enn en gang trodde reumatologene forskjellen mellom revmatoid artritt og pediatrisk sykdom hos voksne, juvenile arthritis likheter

Voksen RA og ungdomsgikt kan være mer likt enn en gang trodde reumatologene forskjellen mellom revmatoid artritt og pediatrisk sykdom hos voksne, juvenile arthritis likheter

Innholdsfortegnelse:

Anonim

Er reumatoid artritt og juvenil reumatoid artritt ganske enkelt den samme sykdommen diagnostisert på forskjellige livsstadier?

Svaret er ikke så klart som reumatologer, pasienter, og forskere kan tenke.

Juvenil leddgikt (JA) - også kjent som juvenil revmatoid artritt, pediatrisk leddgikt og juvenil idiopatisk artritt - er den sjette mest vanlige barndomssykdommen, men det er ofte feildiagnostisert eller udiagnostisert.

En årsak til dette skyldes misforståelsen om at "leddgikt" bare påvirker en eldre del av befolkningen. Et annet problem er den nasjonale mangelen på pediatriske reumatologispesialister.

Det er også problemet at paraplybetegnelsen "juvenil arthritis" faktisk omfatter flere unike barndomsreumatologiske sykdommer.

Annonse

Videreføring av forvirringen omkring JA er om det egentlig er en egen og distinkt sykdom fra reumatoid artritt (RA), eller om det bare er begynnelsen eller pediatrisk RA, som betyr at den samme sykdommen er diagnostisert ved en yngre alder.

> 999> Les mer: Få fakta om juvenil revmatoid artritt »

AnnonseAdvertise

Forskere kan ha funnet lenke

En ny studie kan gi klarhet og veiledning om JA vs RA conundrum.

I det sier forskere at en genetisk kobling er funnet mellom JA og RA.

Det var allerede kjent blant pediatriske reumatologer at noen typer juvenil idiopatisk leddgikt har voksne kolleger.

Tidligere forskning viste også at det var en genetisk forbindelse mellom juvenil idiopatisk artritt og en kromosomal abnormitet, men prøvestørrelsene var svake.

I den nye studien ble genetiske sammensetninger innen juvenil idiopatisk arthritis sammenlignet med voksen inflammatorisk artritt.

AdvertisementAdvertisement

Ifølge en pressemelding om studien, "Et stort funn var at det var innenforeninger for juvenil idiopatisk artritt. Nærmere bestemt fant studiet team at reumatoid faktor (RF) -negativ polyartikulær og oligoartikulær var genetisk liknende. Sammenligninger med voksen sykdom viste en felles forening av humant leukocytantigen-DRB1-aminosyre i posisjon 13 for både oppstart og voksne sykdommer. Videre fant forskerne at foreninger fra et kombinert datasett for juvenil idiopatisk artritttyper oligoarthritis og RF-negativ polyarthritis var de samme foreningene som er sett i voksen seronegativ revmatoid artritt. "Resultatene av denne studien har viktige implikasjoner for å forstå sykdomspatogenese, etiologi og potensielle fremtidige terapeutiske strategier for JIA-kategorier," men de merker at mer genetisk forskning må gjøres i JA.

Les mer: Antibiotika kan spille en rolle i juvenil artritt »

Annonse

Kan forskning føre til behandlinger?

Men det er mulig at disse funnene til slutt gir bedre, mer målrettede, nye behandlingsbehandlinger for både JA og RA-pasienter.

Eller i det minste kan åpne behandlingsalternativer for JA-pasienter som har blitt begrenset av "juvenil" -delen av diagnosen.

Annonserapporten

Rapporten sier at "Det finnes ingen spesifikke terapeutiske strategier for seronegativ RA på denne tiden, men gitt sjeldenhet av denne subfenotypen av RA og JIA-kategoriene individuelt, tyder denne studien på at ytterligere sammenligninger av genetiske studier for disse sykdommene kan hjelpe til med å identifisere nye veier og mål for terapi for både voksne og begynnende former for inflammatorisk arthritis. "Ifølge en artikkel i sykehuset for spesialkirurgi," for mer enn 95 prosent av barn med leddgikt trenger vi ikke nye stoffer eller mirakuløse oppfinnelser, vi trenger bare riktig bruk av ressursene vi allerede har. "

Men en savnet JA-diagnose eller forsinket behandling kan være katastrofalt, som det fremgår av nyere rapporter fra Storbritannia.

Annonse

Det samme kan sies for voksenoppstart RA.

Uansett om de deler disse genetiske fellesskapene eller ikke, er begge sykdommene blant de mest deaktiverende i deres respektive aldersdemografiske - og begge kan påvirke mer enn bein og ledd.