Jet lag, solskinn og død av Atkins Fad

Vi kom hjem i går ettermiddag. Jeg var oppe mest i går kveld, og la limonade og PB & J-smørbrød til de jetlagde kiddiene. Og i dag har jeg den post-trans-atlantiske flyvningen rundt hodepine som gjør det vanskelig å finne ut hva du gjorde akkurat nå … akkurat nå … bare … nå.

Posting, ja … så jeg antar at jeg burde begynne med den svært raske europeiske Vacation Wrap-Up. Barn: A +, Vær: B +, Bryllup: A +, Diabetesbehandling: B-. Det er et gjennomsnitt av A-minus. Prisverdig, og en stor forbedring i forhold til fjorårets C-noe. Med sola skinner nesten hele dagen, følte bryllupet på slottet som et ekte eventyr. Resepsjonen var på en solfylt veranda med utsikt over det som føltes som hele det tyske landskapet med et zippy jazzband som spilte alt fra Oompah-favoritter til Chattanooga Choo-Choo.

Kvelden shindig ble holdt i en historisk mølle-restaurant med lavt tak og tung strålekonstruksjon som gjorde at du følte at du var på vei tilbake i tid. En liten lapp av hardvedgulv i hjørnet var alt vi trengte for å rocke natten bort. Faktisk, foreldre som vi er, bare en av oss kunne virkelig rocke natten bort, mens den andre gikk hjem for å sette barnene i seng. Han vant, siden det var hans brors bryllup, tross alt. Men barna varte faktisk fram til midnatt (slumped på stoler som så på meg dans), så det var en stor natt ute for moi, la meg fortelle deg!

Den daglige opplevelsen er vanskeligere å beskrive. Livet er langsommere, men likevel begivenhetsfullt. Folk ser ut til å ha mer tid til hverandre, til måltider og lange kaffe, og lese og handle med forsiktighet, og et dusin andre ting som aldri synes å passe inn i våre hektiske dager - i hvert fall her i California, hvor livet er praktisk, men veldig rushed.

På diabetesfronten gjorde jeg egentlig bare to "feil": 1) for mye Lantus, tilsynelatende, da jeg regelmessig hadde nattetid eller tidlig morgen nedturer som krevde å snuble rundt et ukjent rom på jakt etter glukose og snacks pakket i noen glidelåsrom, et sted; og 2) ikke nok teststrimler. Selvfølgelig, hvis jeg måtte pakke ut noe, måtte det være den dyreste av diabetesforsyningspartiet. Tilbringer 40 euro for en canister, som vanligvis kjøper meg tre måneders verdi (!), Og som jeg seriøst tviler på at min helseplan vil pleie å refundere, selv om jeg har tatt med alt papirarbeidet bare for godt mål.

Nok voksende poetisk. Jeg går til sengs.

Ansvarsfraskrivelse

: Innhold opprettet av Diabetes Mine-teamet. For flere detaljer klikk her. Ansvarsfraskrivelse

Dette innholdet er opprettet for Diabetes Mine, en forbrukerhelseblogg fokusert på diabetessamfunnet. Innholdet er ikke medisinsk gjennomgått og overholder ikke Healthlines redaksjonelle retningslinjer. For mer informasjon om Healthlines partnerskap med Diabetes Mine, vennligst klikk her.