Gener Reveal hvem vil ha alvorlig, vanskelig å behandle RA
Innholdsfortegnelse:
Det har lenge vært diskutert om reumatoid artritt (RA) har en sann genetisk komponent, og hvis det finnes en måte å forutsi hvem som vil få sykdommen eller hvor dårlig det vil påvirke dem.
En ny studie konkluderer med at visse genetiske faktorer kan spille en rolle for å forutsi hvem som skal utvikle RA. En pasients gener kan også vise alvorlighetsgraden av sykdommen de vil utvikle. Dette kan spille en rolle i å prognose en persons prognose.
advertisementAdvertisement
Ifølge studien publisert i 28. april utgaven av Journal of the American Medical Association (JAMA), er det gjort fremskritt for å bestemme sammenhengen mellom visse genetiske variasjoner hos en pasient og utviklingen av RA, samt deres respons på RA-behandling og muligheten for død fra revmatoid artritt.
Genetikk og RA: Hva viser studien?
Det er gjort fremskritt med å identifisere hvor stor en rolle genetikk spiller i autoimmune sykdommer som RA. Hvor mye denne utviklingen gjelder behandling og prognose er fortsatt uklart, men forskere indikerer at den siste funn kan gi mulighet for RA-undersøkelser.
Anne Barton, Ph.D., som er stipendiat fra Royal College of Physicians, ledet studiet med sine kolleger fra University of Manchester, England. De bemerket at replikering av disse funnene vil være nødvendig for å katapulere funnene fra teori til praksis.
Forskerne studerte data fra flere kilder som så på 2, 112 pasienter for å evaluere radiologisk alvorlighetsgrad, 2 432 pasienter for å vurdere dødelighet og 1 846 pasienter for å undersøke behandlingsresponsen mot TNF-hemmerterapi. Alle pasientene var fra Storbritannia.
Med informasjonen bestemte forskerne at genet HLA-DRB1 var assosiert med alvorlighetsgraden av revmatoid artritt samt behandlingsrespons.
AnnonseAvgiftI en publisert redaktør som følger med studien, David T. Felson, MD, MPH, fra Boston University School of Medicine, og Lars Klareskog, MD, Ph.D., ved Karolinska Institutet / Karolinska Universitetet Sykehus, Stockholm, skrev det er tre viktige konklusjoner å trekke fra historien.
Den første er funnene kan legge til evnen til å forutsi utfall av RA og bidra til å optimalisere terapeutiske strategier for ulike pasienter.
Den andre er forskningen kan legge til forståelsen av molekylære mekanismer som bestemmer sykdomskurs og dødelighet.
Den tredje er funnene kan bidra til å forstå sykdomspatogenese.
Forskere bemerket at studien kanskje ikke har umiddelbar implikasjon på klinisk nivå, men identifiseringen av disse genetiske susceptibilitetene er av stor interesse for reumatologisk samfunn.
